Jeg kjenner flere nordmenn som har oppfylt drømmen sin og startet et nytt liv et eller annet sted i verden. I Piemonte finnes det også noen som har forlatt stress og karriere i Norge og satset på det de virkelig har lyst til livet.
Eli Anne Langen og Frode Refstad forlot sine karrierer i Norge, solgte det de hadde og kjøpte vingården Tenuta il Sogno i 2002. De har etterhvert etablert seg som seriøse vinprodusenter og blitt “en av gutta” blant de innfødte vinprodusentene. Frode er vinprodusent på heltid mens Eli Anne har en deltidsstilling som eiendomsmekler.
Grunnen til at vi fant dem er at vi leste om dem i Klaus Hagerup og Bibbi Børresens bok “Lykke i Piemonte”. Vi sendte mail og ble ønsket velkommen til et besøk.
Vingården deres ligger i landsbyen San Marzano Oliveto utenfor Asti og består, i tillegg til bolighuset, også av et par rom de leier ut , og et lager for vinen. På gården bor også en katt som er med på det meste som har med arbeidet på gården å gjøre, en skikkelig vinkatt ;o).
De sier selv at de ikke kunne noe om vinproduksjon før de startet opp, men de var mer enn normalt interessert i vin. Akkurat det er god ballast og selve drivkraften i dette arbeidet.
De driver biodynamisk, det vil blant annet si at de hakker jorden for hånd og har gress mellom radene for å holde skadedyrene der i stedet for på vinrankene. De lager sin egen kompost og sprøyter med sitt eget sprøytemiddel som de blant annet lager av brennesle og camille.
De følger en biodynamisk kalender for såing og planting og planlegger ut fra månefasene. Dette kan dere lese mere om på hjemmesiden deres.
På gården dyrker de 3 druetyper:
Dette er faktisk den 3. mest dyrkede druen i Italia bare slått av Sangiovese og Montepulciano. Barberavinene drikkes best unge. De har lite tanniner og lite garvestoffer. Den kan altså generelt drikkes av folk som lett får hodepine av rødvin.
Dette er kanskje den viktigste druen i hele Piemonte i og med at den brukes i vinene Barolo og Barbaresco. Den er imidlertid veldig vanskelig å dyrke siden den er så krevende når det gjelder både jordsmonn og solforhold. Eli Anne og Frode undersøkte litt om denne druen hadde vært plantet i deres område tidligere og fant ut at 50% av vinmarkene i kommunen faktisk hadde vært beplantet med Nebbiolo til rundt 1950. Så de satset på denne druen og vinen deres Vino Rosso Nebbio består av Nebbiolo og Barbera.
Nebbiolovinene herfra er mer tanninrike enn Barberavinene.
Dette er en meget gammel drue som har en del til felles med Nebbiolo, den er en stedegen drue fra Piemonte. Den har også ganske markerte tanniner og syre. Denne druen dyrkes mest i Asti og Chieri.
Vinmarkene:
Eli Anne og Frode har 3 vinmarker. Den ene, Bricco Soria ligger rett ved gården deres og det var den vi fikk se da vi var på besøk. Dette er selve flaggskipet deres, men avkastningen er ganske lav, ca 25 hl/hektar.
Den andre vinmarken ligger et stykke unna, og heter Vaglio Serra. Her produseres det kun barberadruer og avkastningen er ca 40 hl/hektar
Den tredje vinmarken, San Antonio, er kjent for å produsere de beste moscatodruene i hele Piemonte. I 1999/2000 ble det imidlertid plantet 50% barbera og 50% nebbiolo her og avkastningen er ca 45 hl/hektar.
Håper jeg husker riktig når jeg nå sier at de nå produserer ca 12000 flasker per år og at ca 90 % selges i Norge. Vinene finnes kun i Spesialutvalget. Da jeg sjekket websiden til Vinmonopolet fant jeg 7 Tenuta il Sogno-viner der. Prisene varierer selvsagt, men ligger på rundt 260 kr.
Vi fikk smake på flere av vinene mens Frode “tegnet og forklarte” om tanniner, syre, sødme, druer og det meste som har med vin å gjøre. Selvsagt kjøpte vi med oss en del vin selv om de altså finnes på Vinmonopolet også. Det er liksom litt morsommere å ha kjøpt dem på stedet de er dyrket.
Vi hadde en veldig hyggelig ettermiddag på Tenuta il Sogno sammen med Frode. Eli Anne var på jobb så henne møtte vi ikke, men hun er sikkert like hyggelig som mannen sin :o) Vi fikk massevis av interessant informasjon om vinproduksjon og deres viner spesielt. Jeg synes personlig det var utrolig interessant å høre om deres måte å dyrke druene på. Jeg har vært på mange vingårdsbesøk tidligere, og de fleste er ganske like. Men her fikk jeg høre om noe nytt som jeg altså likte veldig godt. Dessuten synes jeg veldig mye om folk som tør å leve ut drømmen sin slik disse to har gjort.
