Phnom Penh – kontrastenes by

Dette innlegget er skrevet av the one and only, Mr Jørn Ramberg:

Innfartsveien til Phnom Penh er en støvete krøttersti med plass til 3, 5 eller 7 kjøretøyer i bredden, alt ettersom. Gamle fabrikker, lugubre bilverksteder, slaktere uten kjøledisk, hjemmesnekrede plankehus på stylter og med kloakk og søpledynge under og så et og annet malplassert luksushotell. Stadig bedre butikker, asfalt, flotte hoteller og kongepalasset med alt sitt gull, fantastiske arkitektur og nydelige parkanlegg.

Vårt hotell, The Villa Paradiso – Boutique Hotel , bak pene murer i en stille gate. Hyggelig velkomst, kalde kluter og kald juice, smil og god informasjon. Harmony-suiten skjermet og privat bak en vegg av grønne planter. Stor, flott og luftig med khmer-møbler og himmelseng. Flott spatilbud, en liten restaurant med overraskende deilig mat og overraskende mange av gjestene som tilbragte kvelden der.

Steder man må besøke:

Folkemordsmuseet Tuol Sleng – (S21) i Phnom Penh. En tidligere skole – som ikke trengtes lenger siden utdannelse var unødvendig når alle skulle dyrke jorda. Dessuten ble hele byens befolkning jaget ut på landsbygda et par timer etter “frigjøringen” av Røde Khmer. Ville du ikke dra ble du skutt. Utrolig sterk historie som ble fortalt av en kvinne som i sene tenår opplevde helvetet som ble skapt av sinnsyke drømmer om å føre Kambodsja “fremover”, slik det var for 1 000 år siden.. Gripende og et varig minne. Kjøpte også en bok av en av de utrolig få som mirakuløst nok overlevde S21.

Kontrasten ble derfor stor, når vi etter en solid og velsmakende lunsj (som neppe noen fikk oppleve under Pol Pot), besøkte Royal Palace, . Fantastisk arkitektur og hagekunst, gull og glitter og utsmykking som overgår

Ca 40 meget støvete, humpete og støyende tuktuk-minutter fra hotellet ligger Killing Fields / Dødsmarkene –dit kambodsjanere ble bragt for å bli massakrert. Biletter og en svensk audioguide ble anskaffet og vi gikk rundt området en times tid. Flere massegraver var markert og draps- og torturhistorier ble fortalt. Det grusomste var vel det store, vakre treet som man brukte til å slå ihjel spebarn med før man kastet dem i massegravene. Siden kuler var dyrt gjalt det å finne billige måter å myrde på, f.eks. ved å sage hodet av folk med de sagtaggete bladene på enkelte palmeslag, eller bare slå dem ihjel med passende redskaper eller stokker. Opp til 300 ble myrdet daglig. Siste stopp var stupaen fylt med tusenvis av hodeskaller som det mest kjente minnesmerket.

Etter halvannen time med mord og grusomheter støvet vi oss tilbake til byen, via det russiske markedet. Der fantes alt fra eksospotter til mat, alt av fake samt en del ok silkeprodukter.

Etter vår mening er Phnom Penh en kontrastfylt og spennende by med masse sjarm. Dette er en by vi gjerne vil besøke igjen.

 

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *